Fortellermodus
Lucifer
En vaktsom skikkelse trer frem fra mørket; samlet kroppsholdning og bleke øyne konsentrerer maleriets spenning.
- En fallen engel kryper sammen i mørket. Og han ser på deg.
- Bleke øyne, sperret opp. Det eneste lyse i ansiktet hans.
- Haken mot hånden. Museet ser Rodins «Tenkeren» i denne stillingen.
- Ett lyst kne bryter mørket. Alt annet gjemmer seg.
- Vingene forblir foldet. Ingen flukt. Ingen angrep.
- En kald blå flamme, lavt til venstre. Det eneste andre lyset.
- Et år senere kjøpte en prins maleriet. Det er grunnen til at bulgarere kjenner Stuck.
Lucifer er et maleri av Franz von Stuck fra 1890 av den falne engelen som sitter sammenkrøpet i mørket med haken i hånden og stirrer ut mot betrakteren med bleke øyne; det tilhører Nasjonalgalleriet i Sofia i Bulgaria.
Hva viser Stucks Lucifer?
Lucifer trer langsomt frem fra mørket. Kroppen, vingene og omgivelsene ligger så tett i tone at vi må lete etter kantene. Von Stuck gjør betraktningen til en aktiv del av møtet og viser skikkelsen uten å skille ham helt fra den svarte bakgrunnen.
De bleke øynene gir det tydeligste kontaktpunktet. Mye av kroppen er vanskelig å lese, men blikket synes rettet utover det malte rommet. Vi studerer skikkelsen og føler oss selv iakttatt tilbake.
Hvorfor stirrer Lucifer rett på oss?
Den sammenkrøpne stillingen samler spenningen. Armer og ben holdes tett mot kroppen, og hånden mot ansiktet gir ham en grublende ro. Maleren lar holdningen antyde en sinnstilstand fremfor å iscenesette en handling.
Vingene åpner seg ikke i en bred oppvisning. De mørke formene blir liggende nær skyggene rundt, slik at skikkelsens kraft føles holdt inne. Kontrasten mellom muligheten til å fly og den faste stillingen gjør stillheten mer intens.
Stuck planla det blikket som den ene halvdelen av et par. I 1889 malte han Paradisets vokter, og Yokohama Museum of Art, som eier hans egen radering etter Lucifer, kaller dette lerretet fra 1890 dets motstykke. Nasjonalgalleriet i Sofia sier at disse to bildene ga ham verdensry. Museet i Yokohama beskriver Lucifer som rynker pannen og stirrer på betrakteren med vidåpne hvite øyne, og antyder at posituren var inspirert av Rodins Tenkeren. Så kanskje er den falne engelen ikke i ferd med å slå til. Han tenker, og han har lagt merke til oss. (Yokohama Museum of Art)
Hvordan komponerte Stuck Lucifer?
Hånden og ansiktet virker sammen uten å gi én forklaring. Vi kan lese konsentrasjon, bitterhet eller utmattelse inn i stillingen. Dette er muligheter bildet inviterer til, ikke tanker maleriet kan fastslå for oss.
En liten blå glød nær den nedre venstre kanten bringer en kaldere farge inn i mørket. Det svake lyset gir øyet enda et punkt å utforske før vi vender tilbake til ansiktet. Kontrasten er sterk fordi så lite av lerretet er klart opplyst.
Hva skjedde med Lucifer etter at Stuck malte det?
Lucifer ble malt i 1890 og tilhører von Stucks symbolistiske interesse for myter og psykologiske antydninger. Motivet som tittelen navngir, gir et utgangspunkt, mens lys, kroppslig spenning og et insisterende blikk skaper opplevelsen av maleriet.
En fyrstelig kjøper kom raskt. Nasjonalgalleriet i Sofia forteller at fyrst Ferdinand av Bulgaria kjøpte Lucifer under et besøk i München året etter at det ble malt, og at det er dette ene bildet som gjør Stuck populær blant folk flest i Bulgaria. Stuck, en av grunnleggerne av Münchensecesjonen, ble en av de best kjente symbolistene. I 2024 gjenforente galleriet Lucifer med Paradisets vokter, et lerret som sjelden vises utenfor Villa Stuck i München, i utstillingen Mellom lys og mørke, der paret, med galleriets ord, tok opp igjen sin dramatiske dialog. (Nasjonalgalleriet i Sofia)
Scenen viser ingen kamp som utvikler seg eller noen dramatisk flukt. Styrken ligger fortsatt i møtet med én vaktsom skikkelse. Når vi går tilbake til hele lerretet, føles mørket mindre tomt: vi har lært hvor mye uttrykk kunstneren kan romme i det.
Detaljene i overblikk
Kilder og videre lesning
- Lucifer — Nasjonalgalleriet i Sofia
- Kunstnerens biografi: Franz von Stuck (Wikipedia, engelsk)
- Lucifer (Wikipedia, engelsk)