Fortellermodus
Pandemonium
John Martin forestiller seg demonenes palass fra Miltons Det tapte paradis, reist over lava under en mørk himmel.
- Helvete har en hovedstad. Dette er den.
- Den lille skikkelsen nede til høyre? Satan. Ifølge Louvre reiser han palasset med ett åndedrag.
- I Miltons dikt blir palasset ikke bygd. Det stiger opp av jorden «som et utpust».
- Elver av rød lava lyser det opp nedenfra.
- Og disse prikkene? Demoner. For å få plass, sier diktet, krymper de.
- Røyken lukker seg over tårnene. Enormt, og på et vis uten luft.
- Milton fant opp navnet: «alle demonene». På engelsk betyr pandemonium nå bare kaos.
Pandemonium er et maleri av John Martin fra 1841 der Satan reiser Pandemonium, demonenes palass i Miltons Det tapte paradis, over et landskap av glødende lava; det tilhører Louvre i Paris.
Hva viser John Martins Pandemonium?
Palasset er enormt, himmelen nesten svart, og bakken nedenfor gløder av ild. John Martin gjør helvete overveldende gjennom størrelsen. Bygningen virker i stand til å sluke alt rundt seg, også de små figurene ved kanten.
Motivet kommer fra Miltons Det tapte paradis. Pandemonium er palasset der de falne demonene samles. Martin gir dette forestilte stedet søyler, murer og tårn og forvandler en litterær visjon til et enormt arkitektonisk nærvær.
Hva er Pandemonium i Miltons Det tapte paradis?
Nederst til høyre står Satan foran bygningen. Louvre beskriver ham som den som fremmaner palasset. Den lille størrelsen hans ved siden av det gjør kontrasten slående: én figur forbindes med et skue langt større enn ham selv.
Rød lava skjærer gjennom den nedre verdenen og kaster fargen sin mot den mørke arkitekturen. Den gir bygningen en farlig prakt. Lyset trekker oss mot palasset, samtidig som ilden rundt det gjør tiltrekningen ubehagelig.
Milton fant opp ordet. Oxford University Press påpeker at pandemonium ble laget i Det tapte paradis med det greske forleddet pan-, alle, og at det for Milton var helvetes hovedstad. I første sang blir palasset ikke bygget over år: et veldig byggverk stiger opp av jorden «som en utånding». Louvre knytter maleriet til diktets linje 710 til 719 og beskriver Satan, som står i forgrunnen til høyre, idet han med ett pust skaper palasset som skal huse forsamlingen av alle demonene. Litt senere i diktet krymper demonene til de minste skikkelser for å få plass i hallen. (Oxford University Press)
Hvordan bygde John Martin opp scenen?
Nedenfor bygningen gjør små figurer det veldige til en følelse av mylder. Vi ser at stedet er bebodd, men størrelsen hindrer enkeltpersoner i å bli oppmerksomhetens sentrum. Forsamlingen tilhører bygningen like mye som figurene.
Lange rekker og gjentatte arkitektoniske former får visjonen til å virke ordnet. Martin bruker ikke bare forvirring for å gjøre helvete skremmende. Palassets disiplin gir makten en monumental, nesten seremoniell karakter.
Hvordan havnet Pandemonium i Louvre?
Røyk og mørke presser seg over de fjerne tårnene. Bildet åpner seg mot stor dybde, men atmosfæren kan føles innestengende. Martin holder disse følelsene sammen: et enormt rom og presset ved å være fanget inni det.
Martin hadde allerede gravert scenen to ganger, i 1824 og 1831, før han bearbeidet den til dette maleriet, som han stilte ut ved Royal Academy i 1841, samme år som motstykket Den himmelske by. Rammen med slanger og drager tegnet han selv. Den første eieren, ingeniøren og lokomotivbyggeren Benjamin Hick fra Bolton, døde året etter, og bildet ble solgt i Manchester i 1843. Etter å ha gått gjennom britiske og amerikanske samlinger ble det kjøpt av Louvre i 2006 med en testamentarisk gave fra arkitekten Pierre Belliot og hans kone, Paule Marchaud. (Louvre)
Maleriet uroer fordi storheten inviterer til beundring. Martin gir et ondt rike en praktfull form og lar oss så vurdere tiltrekningen. Skjønnhet og makt kan kreve oppmerksomhet uten å fortjene tillit.
Detaljene i overblikk
Kilder og videre lesning
- Pandemonium — Louvre
- Kunstnerens biografi: John Martin (Wikipedia, engelsk)
- Pandemonium (Wikipedia, engelsk)