Everyday A Painting

Fortellermodus

Marerittet

Henry Fuseli · 1781 · Olje på lerret · Uinnrammet: 40 1/16 x 50 1/16 x 13/16 tommer (101,7 x 127,1 x 2,1 cm) · Detroit Institute of Arts

Fuseli forvandler et soverom til en scene av hjelpeløshet, press og overnaturlig frykt.

Marerittet av Henry Fuseli: en hvitkledd kvinne ligger bakoverlent over en seng mens en liten demon sitter sammenkrøpet på brystet hennes og en blek hest presser seg fram gjennom det mørke forhenget.
Marerittet, Henry Fuseli, 1781. Bilde via Wikimedia Commons etter Detroit Institute of Arts objekt 55.5.A. Kunstverk: Henry Fuseli, Marerittet, 1781, Detroit Institute of Arts.
  1. En kvinne ligger kraftløs på tvers av en seng dekket med rødt.
  2. Den hvite kjolen hennes skjærer gjennom det mørke rommet.
  3. En inkubus, en marerittsdemon, sitter på brystet hennes.
  4. Et blekt hestehode trenger gjennom gardinen.
  5. Røde folder brer seg under den hvite kjolen.
  6. Den slappe armen hennes henger utenfor madrasskanten.
  7. Fuseli gir marerittets tyngde en egen kropp.

Marerittet er et maleri fra 1781 av Henry Fuseli som viser en sovende kvinne utstrakt over en seng mens en demon sitter på huk på brystet hennes og et hestehode stikker inn mellom forhengene; det befinner seg i Detroit Institute of Arts.

Henry Fuselis Marerittet (1781) forvandler følelsen av en skremmende drøm til en scene vi kan se på. En kvinne ligger på tvers over en seng, en liten skapning sitter på brystet hennes, og et hestehode dukker opp fra mørket. Detroit Institute of Arts forklarer scenen som et bilde på den sovendes nød, heller enn et bokstavelig syn av drømmen hennes.

Hva betyr maleriet Marerittet?

Maleriet gjør frykt fysisk. Kvinnehodet og armene hennes faller bakover mens skapningen sitter oppreist over henne. Leses sammen, antyder disse posisjonene sårbarhet og press. Det er en måte å tolke den synlige oppstillingen på; bildet gir oss ikke en fullstendig historie med en enkelt avsluttet slutt.

Hva er skapningen på kvinnens bryst?

Det er en inkubus. Det britiske museets -register over Thomas Burkes gravering fra 1783 etter maleriet identifiserer figuren med det navnet. Se på dens oppreiste kropp mot kvinnens slappe holdning: den mindre figuren blir den dominerende tilstedeværelsen på grunn av hvor Fuseli plasserer den.

Hva tilfører hesten scenen?

Hesten dukker opp bak gardinen, med lyse øyne mot den mørke bakgrunnen. Den gir oss enda et ansikt å møte etter at vi legger merke til skapningen. Rommet inneholder gjenkjennelige møbler, men denne uventede besøkende gjør det føles ustabilt. Den visuelle effekten er tydeligere enn enhver påstand om at hvert objekt har én fast symbolsk betydning.

Prøv å se: følg lyset

Start med kvinnens bleke kjole. Følg lyset over kroppen hennes, så se opp mot skapningen og over til hestens øyne. Legg merke til hvor få detaljer Fuseli trenger i det omkringliggende mørket. De tre figurene holder på vår oppmerksomhet mens store deler av rommet trekker seg tilbake. Nå, se på hele maleriet: har det lyseste området begynt å føles som det mest utsatte?

Hvorfor er Marerittet berømt?

Bildet spredte seg utover det opprinnelige lerretet. British Museum har Burkes gravering, publisert i 1783, og en 1784 politisk parodi som omarbeider arrangementet. Detroit Institute of Arts registrerer også at en reproduksjon hang i Sigmund Freuds leilighet i Wien på 1920-tallet. Dette er dokumenterte eksempler på bildets fortsatte rekkevidde, snarere enn bevis på én enkelt tiltenkt tolkning.

Hvor er originalmaleriet?

Oljemaleriet fra 1781 tilhører Detroit Institute of Arts, registreringsnummer 55.5.A. Dets samlingsoppføring gir dimensjoner, eierskapshistorikk og informasjon om nåværende utstilling.

Hvorfor malte Fuseli Marerittet?

Ifølge engelskspråklig Wikipedia var bildet trolig inspirert av de våkne drømmene Fuseli og hans samtidige opplevde, og som de forbandt med folkeeventyr om demoner og hekser som tok besittelse av folk som sov alene. Det engelske ordet «nightmare», mareritt, kommer av mara, en ånd i skandinavisk mytologi som ble sendt for å plage eller kvele de sovende. En forberedende krittskisse har ingen hest, så Fuseli kan ha lagt den til i ettertid. (Wikipedia)

Noen kunsthistorikere leser også maleriet som personlig. Noen år tidligere hadde Fuseli i Zürich forelsket seg i Anna Landholdt, en niese av vennen hans Johann Kaspar Lavater; faren hennes misbilliget frieriet, og hun giftet seg snart med en venn av familien. Kunsthistorikeren H. W. Janson mente at den sovende kvinnen forestiller henne, og demonen Fuseli selv. Et uferdig portrett av en pike på baksiden av lerretet kan vise henne. (Wikipedia)

Hvem var Henry Fuseli?

Henry Fuseli (1741–1825) ble født som Johann Heinrich Füssli i Zürich, det andre av 18 barn av en portrett- og landskapsmaler. Han ble ordinert til prest i 1761, men måtte forlate Sveits etter å ha hjulpet Lavater med å avsløre en urettferdig fogd. I England rådet Joshua Reynolds ham til å vie seg til kunsten, og fra 1770 til 1778 bodde han i Italia, der han endret navnet sitt til det mer italienskklingende Fuseli. (Wikipedia)

Han tilbrakte store deler av karrieren i Storbritannia, og mange av hans vellykkede verk, blant dem Marerittet, skildrer overnaturlige opplevelser. Han malte for John Boydells Shakespeare Gallery, ble professor i maleri og forstander ved Royal Academy og påvirket yngre britiske kunstnere, blant dem William Blake. (Wikipedia)

Hva skjedde med Marerittet etter 1782?

Fuseli hadde stilt ut ved Royal Academy mange ganger uten hell, men kritikerne reagerte med forferdet fascinasjon da Marerittet ble vist der i 1782. Ifølge engelskspråklig Wikipedia ble det hans første kommersielt vellykkede verk: Originalen ble solgt for tjue guineas, mens Thomas Burkes kobberstikk innbrakte utgiveren, John Raphael Smith, mer enn 500 pund. Fuseli malte andre versjoner, og minst tre av dem er bevart; den viktigste, fra 1790–91, er i Goethe-museet i Frankfurt. (Wikipedia)

Detroit Institute of Arts registrerer lerretets eiere. Den tidligste som oppgis, er Sir Brooke Boothby på Ashbourne Hall i Derbyshire. I 1879 tilhørte det H. Haskett Smith, og samme år ble det vist på Royal Academys vinterutstilling av gamle mestere. Det ble solgt på auksjon hos Christie’s i London 9. mai 1896, tilhørte senere jarlen av Harrowby og gikk gjennom kunsthandlere i London og New York før museet kjøpte det i 1955. (Detroit Institute of Arts)

Forklaring av Everyday A Painting. Museumsregistre støtter identifikasjonen og historiske detaljer; se-øvelsen tilbyr vår tolkning av den synlige komposisjonen.

Gammelt maleri, svært aktuell frykt.

Detaljene i overblikk

  1. En kvinne ligger kraftløs på tvers av en seng dekket med rødt.
  2. Den hvite kjolen hennes skjærer gjennom det mørke rommet.
  3. En inkubus, en marerittsdemon, sitter på brystet hennes.
  4. Et blekt hestehode trenger gjennom gardinen.
  5. Røde folder brer seg under den hvite kjolen.
  6. Den slappe armen hennes henger utenfor madrasskanten.
  7. Fuseli gir marerittets tyngde en egen kropp.

Se det i virkeligheten

Detroit Institute of Arts · Detroit

Sjekk utstilte verk, spesielle datoer og adgangsvilkår.

Offisiell besøksinformasjon ↗

Kilder og videre lesning

Utforsk et annet maleri

Bla gjennom hver malerihistorie · Ofte stilte spørsmål