Fortellermodus
Odyssevs og sirenene
Odyssevs lot seg binde til en mast for å høre sirenene. Waterhouse ga dem klør, og Homer ga sangen deres et langt merkeligere løfte.
- Sirener skal være vakre. Se igjen. Klør.
- Odyssevs ba om dette. Bundet til masten, så han kunne høre dem synge.
- Mannskapet hører ingenting. Voks i hvert øre.
- Én lander på dekket, noen centimeter fra en roer. Han hører henne ikke.
- Homer har to sirener. Waterhouse malte sju.
- Fuglekvinner, fra en gresk vase. Kritikerne hatet klørne.
- Hvorfor ta sjansen? Sangen deres lover ham hele fremtiden.
- Han kom seg forbi sangen. Ingen av disse roerne kom noen gang hjem.
Odyssevs og sirenene er et maleri fra 1891 av John William Waterhouse som viser Odyssevs bundet til masten på skipet sitt mens sirener, malt som fugler med kvinnehoder, stuper rundt det døvgjorte mannskapet hans; det henger i National Gallery of Victoria i Melbourne.
Hva viser Waterhouses Odyssevs og sirenene?
Waterhouse viser øyeblikket i Homers Odysseen da Odyssevs’ skip glir forbi sirenene, som lokket sjøfolk mot klippene med sangen sin. I stedet for vakre kvinner malte han dem som fugler med kvinnehoder.
Advart av trollkvinnen Kirke valgte Odyssevs å høre sangen og overleve den. Han beordret mannskapet til å binde ham oppreist til masten og, hvis han tryglet om å bli løst, binde ham strammere. Hos Homer gjorde to av mennene hans nettopp det.
Hvorfor kan ikke mannskapet høre sirenene?
Homers Odyssevs eltet en voksskive myk i sola og presset den inn i ørene på hver roer. Døve for musikken la mennene seg i årene og drev skipet videre gjennom det trange sundet.
En sirene har landet på selve dekket og lener seg tett inntil ansiktet til en roer. Andre sirkler rundt masten og akterenden. Waterhouse gjør trusselen fysisk: vinger, fjær, gripende føtter, alt innen rekkevidde.
Hvorfor malte Waterhouse sirenene som fugler?
Homers sirener er et par: de synger om «våre to stemmer». Da bildet ble vist på Royal Academy i 1891, bemerket Saturday Review at Waterhouse hadde malt sju, kvinner over livet og fugler under.
Fuglekvinnene kom fra en gresk vase fra 400-tallet f.Kr. på British Museum. Noen kritikere beundret lærdommen; andre syntes «gribbeklørne» var groteske og spurte hvordan slike skapninger kunne synge vakkert.
Waterhouse fant ikke opp fuglekvinnene. De fleste kritikerne ved Royal Academy-utstillingen i 1891 var overbevist om at han hadde hentet dem fra en gresk stamnos fra 400-tallet f.Kr., en oppbevaringskrukke på British Museum som var godt kjent fra en trykt illustrasjon. M. H. Spielmann i Magazine of Art innrømmet at det var vanskelig å gi slipp på forestillingen om kvinnelige sirener, men minnet leserne på at det var stemmene deres, ikke utseendet, som forhekset forbipasserende sjøfolk. The Times var mindre tilgivende: avisen kalte dem harpyer, rovfugler med kvinneansikter, og klaget over at maleriet ikke ga noen følelse av sangen som holdt Odyssevs fanget. (National Gallery of Victoria, Melbourne)
Hos Homer roper sirenene Odyssevs ved navn og lover at den som lytter, seiler videre klokere, for de vet alt som skjedde ved Troja og alt som skal skje i verden. Lokkematen er kunnskap.
Hva skjedde med Odyssevs og sirenene etter 1891?
Sir Hubert Herkomer, National Gallery of Victorias rådgiver i London, kjøpte maleriet for 1200 pund i juni 1891, og det kom til Melbourne sent samme år. Der ble mottakelsen hardere enn i London. Leserbrev i Argus kalte kjøpet sløsing med offentlige midler og et utslag av at utenlandsk kunst ble foretrukket fremfor lokal, og to skribenter mente at Odyssevs så ut som en forbryter bundet til en mast. Herkomer forsvarte valget sitt på trykk i 1892. Maleriet har vært i Melbourne siden; 6. november 2026 oppførte NGV det som utstilt i galleriet for europeisk maleri fra 1800-tallet, nivå 2, NGV International. (National Gallery of Victoria, Melbourne)
Skipet rodde fri, og mannskapet løste ham. Men senere i sang 12, etter at mennene hadde spist solgudens kveg, slo Zeus ned i skipet med lynet, og alle falt i havet. Bare Odyssevs overlevde.
Detaljene i overblikk
Hvor henger «Odyssevs og sirenene»?
National Gallery of Victoria, Melbourne
Kilder og videre lesning
- Odyssevs og sirenene — National Gallery of Victoria, Melbourne
- Museets kommentar — National Gallery of Victoria, Melbourne
- Kunstnerens biografi: John William Waterhouse (Wikipedia)
- Odyssevs og sirenene (Wikipedia, engelsk)