Den magiske sirkelen

Den magiske sirkelen er et maleri av John William Waterhouse fra 1886 av en trollkvinne som tegner en sirkel på bakken rundt seg selv og en rykende gryte mens ravner samler seg utenfor; det tilhører Tate i London.

Hva viser Den magiske sirkelen?

Maleriet er bygget rundt en gest: en kvinne tegner en sirkel i jorden med en lang stav. Armen fortsetter redskapets linje mot den glødende spissen. Handlingen er liten, men gjenstandene rundt gjør den til sentrum for et ritual.

Waterhouse gir magi fysisk form gjennom redskaper og konsentrasjon. Kvinnen står barføtt ved en oppvarmet gryte og holder en krum sigd i den andre hånden. Den målrettede stillingen får scenen til å føles som arbeid med regler vi ikke kjenner.

Hvem er Waterhouses trollkvinne, og hva er sirkelen til?

Sirkelen skiller kvinnen og gryten fra fuglene som samles utenfor. Røyk stiger innenfor grensen. Den markerte bakken gir ritualet en synlig struktur, selv om maleriet lar det nøyaktige formålet være gåtefullt.

Holdningen retter oppmerksomheten mot oppgaven. Staven forlenger den ene armen diagonalt nedover, mens den andre hånden holder sigden nærmere kroppen. De ulike retningene gjør skikkelsen til et bindeledd mellom bakken, redskapene og røyken som stiger.

Tittelen nevner bare sirkelen, ikke kvinnen. I et essay gjengitt av Victorian Web beskriver Cecilia Rose en trollkvinne som skaper en flammende sirkel der hun skal utføre et magisk ritual. Hun teller sju ravner, to av dem skjult av røyk og klær, leser seremonien som kanskje et ritual for månens ånder og peker på den halvmåneformede sigden i trollkvinnens venstre hånd. Rose antyder også at Kirke, trollkvinnen i Homers Odysseen som Waterhouse skulle male minst fire ganger, kan være grunnlaget for denne trollkvinnen. Om streken beskytter henne eller påkaller noe, sier maleriet aldri. (The Victorian Web)

Hvordan komponerte Waterhouse Den magiske sirkelen?

De svarte fuglene samles rundt det markerte rommet. De mørke formene bryter den bleke jorden og gjentar de dypere skyggene i landskapet. Plasseringen gjør grensen tydeligere uten å fortelle hva fuglene forstår eller har til hensikt.

Presise overflater og symbolske gjenstander forbinder scenen med den prerafaelittiske tradisjonen som påvirket Waterhouse. Den blå kjolen, den mønstrede falden og det krumme bladet gir detaljer å studere, mens kvinnens identitet og ritualets natur forblir åpne.

Hva skjedde med Den magiske sirkelen etter 1886?

Det dempede landskapet holder oppmerksomheten i forgrunnen. Jordfarger omgir den blå kjolen, den lyse ilden og den høye røyksøylen. Røyken begynner ved gryten og fører blikket oppover, forbi kvinnens hode.

Maleriet trengte ikke å vente lenge på et hjem. Ifølge museets kreditering ble det gitt av Trustees of the Chantrey Bequest i 1886, samme år som det er datert. Fondet, som billedhuggeren Sir Francis Chantrey testamenterte og Royal Academy forvaltet, kjøpte kunst laget i Storbritannia til en offentlig nasjonal samling; Tate forklarer at det først etter at Tate Gallery ble grunnlagt i 1897, ble bestemt at legatet skulle gå til dets innkjøp. Den magiske sirkelen tilhørte altså nasjonen elleve år før galleriet som eier det i dag, fantes. (Tate)

Den tegnede linjen samler detaljene i én komposisjon. Innenfor er kvinnen, ilden og gryten; utenfor fugler og åpen mark. Skillet gjør kontroll og beskyttelse til mulige tolkninger, mens det uforklarte ritualet bevarer maleriets mysterium.

Detaljene i overblikk

1. 1 Du ville kalt henne en heks. Maleriet gjør det aldri.
2. 2 En gryte gløder over et lite bål, innenfor streken.
3. 3 Staven hennes trekker streken i støvet, rundt henne selv.
4. 4 Merkelige figurer løper langs falden på den blå kjolen hennes.
5. 5 Sju ravner, talte en kritiker. To gjemmer seg i røyken og kjolen hennes.
6. 6 Sigden hennes er formet som en halvmåne. Et måneritual, kanskje.
7. 7 Hun trakk den streken selv. Holder den noe ute, eller kaller den det inn?

Kilder og videre lesning

• Den magiske sirkelen — Tate
• Kunstnerens biografi: John William Waterhouse (Wikipedia, engelsk)
• Den magiske sirkelen (Wikipedia, engelsk)

Utforsk et annet maleri

• Ofelia — John Everett Millais

  Millais omgir den druknende Ofelia med en elvebredd der den detaljerte skjønnheten skjerper tragedien.

• Møtet i tårntrappen — Frederic William Burton

  To elskende møtes i en smal trapp. Hildebrand kysser Hellelils erme, mens den bortvendte kroppen hennes gir omfavnelsen avskjedens spenning.

• Kyklopen — Odilon Redon

  En kjempe ser på en sovende nymfe over en blomstrende åsrygg. Redon gjør deres ulike størrelse og ubesvarte kjærlighet til et drømmeaktig møte.

• Marerittet — Henry Fuseli

  Fuseli forvandler et soverom til en scene av hjelpeløshet, press og overnaturlig frykt.

Bla gjennom hver malerihistorie · Ofte stilte spørsmål